Knapper og glansbilder
Alle har vi vel hørt en gang at vi ikke må jobbe for knapper og glansbilder. Men det finnes glansbilder der ute det er verdt å samle på. Et av dem er historien om vår leverandør Laxmi Sharma fra Nepal. Hennes bedrift lager våre vakre håndlagede knapper i horn, ben og tre.
Ut av fattigdommen
Laxmi ble født inn i en fattig familie i Nepal for snart 60 år siden, og bestemte seg tidlig for å komme seg ut av fattigdommen. En vanvittig besluttsomhet gjorde at hun klarte å bli Katmandus første kvinnelige rickshaw-sjåfør, noe som var uhørt på den tiden.
Gjennom hard jobbing både som sjåfør og hushjelp klarte hun etter hvert å samle sammen nok penger til å starte sin egen bedrift, noe som skapte enda mer oppstyr enn de tidligere bragdene hennes: Ikke bare var hun analfabet og fattig, men i tillegg var hun en fraskilt kvinne.
Kastesamfunnet Nepal
Mennesker i Nepal er delt inn i et eldgammelt kastesystem blant annet ut fra slektens anseelse og rikdom. Fattige, enslige kvinner og handikappede faller gjerne helt ut av dette systemet og havner fort helt på utsiden av samfunnet, uten rettigheter og muligheter til å få seg en jobb for å forsørge seg selv og familien.
De som likevel klarer å få seg en jobb blir ofte utnyttet av arbeidsgiverne sine. Kanskje må de ha opplæring og utdannelse for å kunne gjennomføre jobben. Det er slett ikke uvanlig at man må betale for denne utdannelsen, og de ender dermed fort opp som gjeldslaver for sin egen arbeidsgiver, før de har rukket å tjene en krone.
Her lages det en skisse på en av grunnformene slik at den som skal skjære ut knappen vet hva som skal gjøres.
En av arbeiderne skjærer ut grunnformen til de runde knappene. 
Dette er en av våre vakre hjerteknapper som er i ferd med å bli til.
Laxmis Button Palace
Laxmis motto er: «Gi håp for overlevelse gjennom utdanning». Det har hun tatt med seg inn i bedriften og har siden 1982 utdannet mer enn 4.000 mennesker, 15 % av dem har vært handikappede. Hun betaler alle under utdannelsen og gir dem en lønn de kan leve av.
Det er mange kvinner ansatt ved fabrikken. Her er en i ferd med å pusse en ny knapp.
Denne kvinnen skjærer ut hjertenålene våre, før de pusses. 
Hjertenålene våre pusses én og én for å få den flotte finnishen.
Laxmi drømmer stadig om å gjøre mer for de svakeste i samfunnet og ønsker å bygge en skole for barna til de ansatte og andre som ikke har et tilbud. I dag har hun 110 ansatte og tar ansvaret for at totalt 54 barn får en utdannelse.
Når barna ikke er på skolen er de velkommen inn på området til fabrikken. Her er det en vakker, beskyttet hage, tilbud om mat og trygghet slik at barna har et sted å være mens foreldrene arbeider.
Det er utrolig hvordan en person som verken kan lese eller skrive har klart å oppnå en slik suksess, og det er først i dag, i en alder av nesten 60 år at Laxmi selv er i gang med å ta en utdannelse.
Fortsatt er Laxmi opptatt av å ta seg av andre og er en anerkjent person i Nepal. Regjeringen og andre kontakter henne gjerne for å få henne til å holde foredrag om arbeidet sitt på viktige konferanser og seminarer. Også det er ganske imponerende for en som ikke kan forberede seg skriftlig.
Hver enkelt knapp skjæres ut for hånd. Laxmi lager fortsatt den første prototypen på alle knapper selv.
Laxmi ansetter gjerne handikappede, denne kvinnen er blind og jobber med å pusse knappene etter at de er skåret ut.
En kurv full av ferdige håndtak, klare til å sendes til Norge.